Månedens vinner er en reklamefilm som bare sitter. Ikke på den høylytte måten. Ikke med albuer og fanfarer.

Den bare er der, helt presist plassert, fra første svelg til siste oppsprettende adressebok. Alt føles selvfølgelig, som om filmen aldri kunne vært laget på noen annen måte.

Budskapet er tydelig og enkelt, men aldri overforklart. Det er Vipps på sitt mest Vippsete: lett, menneskelig og smart, uten å prøve for hardt - og med en type regi som gjør at ingenting virker regissert i det hele tatt.

Kombinasjonen av alle de små og store grepene løfter reklamefilmen fra veldig god til genuint genial. De små svelgene. Tryggheten i noe håndfast - som avsløres og avkles, men ikke gjøres narr av. Den respektfulle junioren som prøver å navigere seg fram til hvilke spørsmål som er ok å stille – og hvordan. Senioren, som aldri gjøres dum, men tvert imot framstår både profesjonell og troverdig, adresseboka til tross.

Og apropos adresseboka: så gjenkjennelig at halve Norge kjenner den i hånda før den spretter opp. At den i tillegg gjør sitt lille comeback på slutten, midt i telefonsamtalen, er prikken over i-en.

Gratulerer med velfortjent fisk til Vipps og Try!

‍