Desember

Årets siste Sølvfisk er mesterlig utført. En idé så enkel at den kan være vanskelig å både selge og kjøpe. En film så stille at de fleste ville følt behov for å legge på voice, klippe ned til 15 sek og finne «musikk med mer energi». Gjennom stødig håndverk fra byrå og regissør unngår man disse fellene.

Her ser vi hva som skjer hvis kunde, byrå og regi virkelig tørr stole på ideen. Når alt unødvendig skrelles bort blir det plass til overs. Den plassen kan seeren bruke til å tolke, føle og tenke. Hadde vi hatt pensjonen hos KLP, ville vi vært stoltere nå.